Diakoni - hva er det?
Kirken forstår seg selv som en diakonal og tjenende kirke. Diakoniens teologiske forankring er troen på Den treenige Gud. Mennesket som skapt i Guds bilde til å være medmenneske. Troen blir virksom i handling ved å stadig spørre seg "hvem som er min neste."
Nestekjærlighet leves i møte med andre mennesker. Diakonal omsorg bygger på gjensidighet, likeverd og respekt.
I kirkens Inkluderende fellesskap møtes et mangfold av ulike mennesker der den enkelte skal få være seg selv, bli sett og se andre, gi og få trøst, hjelp og håp. Det skal være trygge rom der ikke mennesker blir krenket.
Vern om skaperverket omfatter alt Gud har skapt; jorden med dets planter, dyr, mennesker, havet og luften i et gjensidig forhold i et økoteologisk perspektiv. Gud har gitt oss ansvar for en bærekraftig forvaltning. Diakonien ser vårt ansvar i FNs bærekraftsmål ut fra et teologisk perspektiv. Kirkens og diakoniens stemme skal være en profetisk røst i kampen for rettferdighet ved å myndiggjøre mennesker til å stå opp for egnes og andres rettigheter lokalt og globalt, og til å bli subjekter i eget liv. Empowerment er et nøkkelord i kamp mot urettferdighet, undertrykkelse, fattigdom, krig, klimaendringer og moderne slaveri. Diakonien peker på årsaken og plasserer ansvaret til uretten der den hører hjemme- liksom Jesus sto på de fattiges og utstøttes side og kritiserte de rike og makthaverne. Diakoni utføres ikke bare i menigheter, men det finnes mange diakonale aktører nasjonalt og globalt som også menighetene samarbeider med gjennom misjonsavtaler. Kirkens nødhjelp er den største diakonale aktørene som Den norske kirke er oppdragsgiver for og som jobber rundt om i hele verden i humanitært og diakonalt arbeid.
Vår lokale diakoniplan tar utgangspunkt i Den norske kirkes Plan for diakoni vedtatt av kirkerådet i 2008, revidert 2020.
